Vil du følge meg jorden rundt?

Siden 2013 har jeg blitt noen erfaringer rikere, fullført videregående og innsett at jeg er i ferd med å bli en ung voksen.

I veiskillet jeg befant meg i etter videregående, takket jeg nei til tilbud om plass på det ettertraktede profesjonsstudiet i psykologi på NTNU for å i stede reise jorden rundt på backpacking fra januar til mai. Jeg har flere hensikter med reisen.

Først og fremst ønsker jeg å finne ut om backpacking kan være en kur for jenter med «flink-pike-syndromet». Jeg er nemlig en av disse.

De har.. «Bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager». Kan man bli mer lykkelig av å oppleve kulturforståelse i praksis og ved å foreta et rolleskifte fra å være flink-pike med full kontroll til å leve som backpacker i noen måneder?

For det andre vil jeg trosse advarslene om terror og forventningspresset om å hoppe rett på studiene. Jeg kan ikke annet enn å bli varm i toppen når flere rundt meg sier at..

”Det er bedre å holde seg hjemme – her er vi trygge.»

Vil det si at jeg ikke skal fortsette å leve dagen min som normalt? Som om jeg skulle begynne å vise en kald skulder til fremmede i frykt for at de kan være en del av 0.000001 % av uverdige terrorister på denne jorden? Jeg forstår at enkelte er redde for å reise, men jeg merker raskt forskjellen mellom bekymring og paranoia.

For det tredje ønsker jeg å stikke hull på «velferdsboblen» jeg lever i og oppleve andres virkelighet. Jeg ønsker å oppleve den virkeligheten jeg hittil kun har sett på TV og i lærebøkene på skolen. Den virkeligheten som faktisk utspiller seg i folks liv. På den måten lærer man mye om seg selv, mye om andre og man beviser for seg selv at man kan klare målene man setter seg.

For meg blir reisen en måte å lukke en fase av livet på, og åpne en ny.

Du kommer aldri til å bli 100% klar og det kommer aldri til å være akkurat det perfekte øyeblikket for å gjøre det du virkelig vil, men det er poenget. Det betyr at ethvert øyeblikk er alltid det riktige øyeblikket. Hvis du vil noe, så må du bare gjøre det.
– den kloke, gamle mannen – en onsdag denne sommeren, på eldrehjemmet der jeg jobber

Det var dette sitatet som fikk meg til å innse at jeg befant meg i et veiskille i livet, og at nok er nok. Tiden er kommet for å virkeliggjøre drømmen om å reise jorden rundt. Hvis ikke nå, når da?

Som ung blir man stadig utfordret til å bli kjent med seg selv og finne ut hva man kan bidra med. UKM var for meg stedet der jeg først og fremst kunne bygge selvtillit, men også utvikle ferdighetene mine og bli kjent med likesinnede. Det var startpunktet der jeg fikk utforske mine kreative evner innen foto og skriving.

Med foto-utstillinger og som deltaker i nettredaksjonen fikk jeg mulighet til å bli med på lokalmønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Jeg fikk oppleve hva det langstrakte landet vårt har å by på og jeg fikk se andre mennesker blomstre.

Nå lurer du kanskje på hvor reisen går?

Den første måneden skal jeg tilbringe i Cape Town som frivillig på et ”Children’s Recovery Hospital”. For prosjektet Hope Journey skal jeg jobbe fem dager i uken og bo på et hostel for frivillige. For noen familier som bor i townships er det vanskelig å holde medisin nedkjølt, vanskelig å holde sårene rene og overvåke barns bedring, så dette sykehuset møter et viktig behov blant Cape Towns fattige familier. Akkurat som alle andre barn, trenger disse små kjærlighet, oppmerksomhet og stimulering fordi ansatte ofte er for opptatt, så frivillige er svært verdsatt!

Videre går turen fra New Dehli til Goa, videre til Bangkok, Bali, Sydney, Cairns, Fiji, Los Angeles og San Fransciso. Oppleggene i India og USA er bestemt, mens på de andre destinasjonene står jeg og de syv andre jentene fritt til å gjøre det vi ønsker.

Det er 34 dager igjen til jeg sitter på flyet som skal ta meg til Cape Town i Sør-Afrika. Med kameraet i den ene hånden og backpacker-sekken på ryggen setter jeg ut på min livs reise. Jeg håper dere vil følge reisen min her på ukm.no og bli inspirert til å gjøre det samme veivalget som jeg gjorde etter videregående!

Jeg forlater den trygge velferdsboblen, Norge, for å bedre forstå hvordan det er å leve utenfor.