– Det er som å dukke ned i en verden som noen andre har lagd
Monika Engeset liknar litt på hipster-Danearys, er av den typen som insisterer på å helse med ein klem, og ifølge seg sjølv går kledd som ei gammal dame.
Som musiker er hun like opptatt av teksten som av selve musikkproduksjonen, og spesielt linken mellom tekst og melodi. – Det er mange måter å formidle et budskap på, og mange måter å si et ord på.
Musikk er noe som berører alles liv, uansett. Det er som om hodet eller ørene dine dukker ned i en verden som noen andre har lagd, og det er veldig fascinerende!
I 2016 vant hun Drømmestipendet og fikk 10 000 kroner til å utvikle seg som musiker. Da kjøpte hun en forsterker og sin første el-gitar.
– En musiker kunne jo trengt tusen ting. Jeg kunne brukt det på å kjøpe plugins til studio og headset til mange tusen, men selv om jeg hadde kjøpt det hadde det fortsatt vært mer jeg kunne trengt. Per i dag har jeg en crappy mikrofon i studioet hjemme, men jeg tenker at en kan få til veldig mye med ikke veldig bra utstyr, det spørs bare hvordan du bruker det. Denne tankegangen tror jeg er veldig viktig.
I fjor opptrådte Monika med bandet «Maintime» på UKM-festivalen. Hun forteller at hun aldri før hadde vært så nervøs.
Selv om det er skummelt, er det samtidig så sykt vakkert det som foregår i hjertet og i magen!
– Jeg bruker faktisk musikken litt som et utløp for følelser, en måte å få tankene mine ut av hodet på. Før prøvde jeg bevisst å få det litt dystert, men nå er det kanskje litt mer optimistiske undertoner. Her forleden var det noen som kommenterte at hvis du bare synger om triste ting, så blir du etter hvert ikke tatt seriøst, fordi alt bare er dystert og trist og sånn. Jeg tror det er et godt poeng, for det er jo absolutt ikke sånn at jeg er trist og lei hele tiden!
Så hvor går veien videre?
– Ææ neii, det må du ikke spørre meg om!
Etter litt nøling kommer hun med et svar:
– Jeg vil jo drive med musikk. Samtidig føles det skikkelig rart og pretensiøst å bare si sånn ”jeg driver med kunst”. Sånn som nå er jeg i en veldig rar periode med mye frem og tilbake, der tankene er sånn ”kommer jeg til å til få til noen ting, hjeelp hva er det egentlig jeg driver med?!
Men så klart, det er musikk jeg har lyst å drive med!