– Jeg sluttet på skolen og lærte masse

Jeg tror at alle har et behov for å utrykke seg. Jeg tror også at alle har en eller flere saker de brenner for, men at alle ikke er like klar over det selv. Fotografi er min måte å utrykke det jeg føler, uten å bruke ord. Dessuten skaper foto en selvsikkerhet og gir meg mestringsfølelse.

Etter to år på medier og kommunikasjon på videregående skole begynte motivasjonen min å gå nedover i skummel kurve. Siste året bød på teorifag og lite praksis. Mot slutten av andreåret begynte jeg å se etter læreplasser i fotofaget. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med kommunikasjon, medier og teknologi. En yrkestittel som fotograf er kanskje rette veien å gå – det var i alle fall tanken.

 

Jeg har alltid lært mest av å gjennomføre en oppgave – ikke av å lese teorien bak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter intervjuer på både Østlandet og Vestlandet fikk jeg mailer som tikkende bomber. «Du er en flott annenkandidat. Kanskje i neste runde.»

Jeg gav helt opp. Sommeren gikk, og skolen startet. Etter kort tid orket jeg ikke mer. Jeg sluttet på skolen og sendte ut enda flere søknader til fotografer i Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger, og alle områdene rundt. Etter et intervju på et studio i Oslo, fikk jeg plassen, og flyttet til Oslo på kort tid.

På studioet følte jeg meg stadig vekk som verdens dummeste nybegynner, men læringskurven gikk brått oppover. Vi driver mye med printservice, noe som er et fag i seg selv. Forskjellige papirkvaliteter, printere, blekk og fargetoner.

 

Jeg fått mye større kunnskap om teorien i foto ved å jobbe med det i praksis. Hvordan bildebrikker er bygget opp, sammenhengen mellom pixler, størrelser og kvalitet til web og print.

Jeg har veldig lyst til å studere videre, kanskje innenfor teknologi eller noe annet medierelatert. Derfor har jeg lyst til å fullføre videregående, men det må jeg ta når jeg er klar til å sette meg ned med teori.