– Jeg lærer noe nytt hver dag

64 dager siden Cape Town. 26 dager siden India. 12 dager siden Thailand. 3 dager til Bali. Aldri hadde jeg trodd at disse dagene skulle ha så stor innvirkning på hvem jeg er og hvilke valg jeg skal ta videre i livet. Hvorfor har det å reise så stor betydning?

1. Reising gir deg svar 

Jeg har innsett at man ikke defineres av prestasjoner eller materialisme, men av menneskene man møter på veien og hvor åpen man velger å være. Videre defineres man av hva man velger å gjøre med livet sitt. Man defineres av alle de små avgjørelsene man tar i løpet av en dag og av alle de store avgjørelsene man tar i løpet av et år.

Da jeg startet å reise var jeg den ”flinke-piken” som gjorde det godt på skolen og som på alle mulige måter ønsket å tilfredsstille kravene og normene. Det var ikke før jeg begynte å reise at alt endret seg. At jeg endret meg.

Fokuset mitt gikk fra å prestere til å bygge relasjoner og vennskap. Nå bryr jeg meg genuint om andre før meg selv. Reising har også bidratt til å utvikle en mer spontan side av meg, en mer eventyrlig Martine. En Martine som ikke alltid kikker på klokken og planlegger uken, men en Martine som ikke tenker konsekvenser og heller følger hjertet.

Med alle de utfordringene som kommer og alle de mulighetene du får gjør reising deg til en bedre versjon av deg selv. Du blir kvitt enkelte sider av deg selv som du ikke liker, og du bygger på de positive aspektene som du ønsker å utvikle. Ved å konstant måtte ta avgjørelser i nye omgivelser utenfor komfortsonen din finner du ut hvem du virkelig er. Uansett hvor du drar og hva du gjør mens du reiser vil det være verdt det, fordi du finner ut av hvem du er og hvem du vil være.

 

2. Reising åpner øynene dine

Alle landene jeg hittil har besøkt, har gitt meg innsikt på ulike måter.

Å jobbe frivillig på Sarah Fox Children’s Recovery Hospital i Sør-Afrika åpnet øynene mine for hvor like og ulike barn kan være jorden rundt. Av ulike grunner hadde ikke disse barna omsorgspersoner, og av ulike grunner kom de fra fattige kår. Til tross for at mange av barna hadde sykdommer og var født inn i Townships var de gledesspredere. Så lenge barna fikk leke, fikk mat og kjærlighet av helsepersonellet og de frivillige, hadde de det bra. Det skal så lite til for å hjelpe.

Det samme inntrykket fikk jeg da vi besøkte Tordi Sagar, en liten landsby i India. Barna kom løpende mot oss med et stort smil om munnen før de i det neste sekundet spurte oss: ”What’s your name? How are you?” Til tross for at mange av dem ikke hadde mulighet til å gå på skole, hadde de en gnist i seg. Denne gnisten brenner jeg for at de en dag skal få dyrke. I det sekundet innså jeg at utdanning faktisk er nøkkelen til framskritt.

India åpnet også øynene mine for hvor ulik dyrevelferd vi har. Jeg tilbrakte en full dag på et sykehus som tok i mot, behandlet og tok vare på dyr som av forskjellige grunner hadde skader. Selvfølgelig ble jeg glad for at dyr med tilsynelatende lette skader ble ivaretatt. Det jeg imidlertid ble sjokkert over var at hunder med ett og et halvt ben ble holdt i livet i stedet for å bli avlivet. Det er da du skjønner at religiøse aspekter kan ha innvirkning på lover, og at disse lovene kan sette begrensninger for dyrevelferden.

 

3. Reising er utdanning

Å reise lar deg lære gjennom å erfare. Jeg lærer virkelig noe hver dag. I Sør-Afrika besøkte jeg Robben Island og District Six Museum. Jeg snakket med fanger som selv var fengslet under Apartheid. Mistet man ID-kortet sitt som fortalte om man var svart eller hvit, ble man sendt i isolasjon for tre måneder. Sa man i mot fengselsvaktene, ble man satt i strømstol. Den fargede lokalbefolkningen i District Six ble tvangsflyttet og husene ble revet for at den hvite befolkningen skulle få ta over området. Videre fikk jeg innblikk i hvordan helsesystemet i Sør-Afrika fungerer. I tillegg til å ta vare på barn fra fattige kår, organiserte jeg pasientfiler fra 1990 til i dag fordi den offentlige sektoren fortsatt ikke er digitalisert. Jeg snakket med en kvinne som hadde jobbet i vaskeriet i 28 år og som til tross for å ha enorme ryggsmerter ikke turte å ta en dag fri, i frykt for å miste jobben. Det stemmer det vi lærer hjemme i Norge: vi er heldige som lever i en velferdsstat. Heldige som har sykepenger og heldige som har mulighet til å ta oss fri hvis vi trenger det.

4. Reising gir deg selvtillit 

India var helt klart det landet jeg var mest skeptisk for å besøke, men jeg fullførte reisen og fikk et helt annet inntrykk enn hva jeg forventet. Jeg overlevde til tross for et organisert kaos, grusomme lukter og toaletter som i bunn og grunn bare er et hull i bakken! Jeg kom meg gjennom mange dager med backpacking, opptil 17 timer lange togturer og Delhi belly. Ikke bare overlevde jeg, jeg fikk også et ekstremt annet perspektiv på våre privilegier vi ikke tenker over hjemme i Norge.

I alle landene jeg har vært har jeg måttet pakke sakene mine, sende klær til vaskeri, sende klær hjem, fikse sim-kort og forsikre meg om at jeg har alle dokumentene jeg trenger med meg. I Thailand klarte jeg å organisere min egen reise helt alene. Bestille flybilletter, hosteler og ferger. Fra a til b kom jeg fram, og dette helt på egenhånd!

Å reise alene gir deg en frihet til å sette deg selv mål hele veien. Når man når disse målene gjør det noe med selvtilliten!

5. Reising gjør deg sosial 

Til tross for at jeg hittil stort sett har reist alene, setter jeg meg alltid mål om å aldri være alene. Ved å reise alene tvinges man til å snakke engelsk, noe som igjen gjør det enklere for andre nasjonaliteter å ta kontakt. Ved å snakke engelsk ekskluderer man heller ingen, tvert i mot inviterer man andre til samtalen!

Etter to måneder med reising har jeg aldri opplevd så mye kjærlighet. Selvfølgelig har jeg nå vennskap og ubeskrivelige minner med mennesker fra ulike land, men jeg har også daglig gode samtaler med vilkårlige mennesker. Uber- og taxi-sjåfører, resepsjonister, lokalfolk, vaskeridamer og guider.

I Cape Town viste det seg å bli mer enn vennskap og vilkåerlige bekjentskap. Jeg ble nemlig forelsket i både landet og en fyr jeg tilbrakte mye tid sammen med. Dette gjorde selvfølgelig Cape Town til mitt favorittland nr. 1 som jeg kanskje til og med flytter til så fort jeg er ferdig med jorden rundt-reisen! Man lever bare en gang, ikke sant?

 

 

 

 

6. Reising lærer deg å følge hjertet 

Hvor enn jeg nå går, går jeg med hele mitt hjerte. Den logikken som før gjorde meg ulykkelig, er nå balansert med følelsene mine. Dedikerer man livet sitt til sin lidenskap, så når man langt i livet. Sist men ikke minst er det viktig å være ydmyk og aldri la andres meninger eller penger styre hodet. Da ender man opp i en virkelighet man ikke ønsker å være i, og man streber etter lykke som aldri synes å være ekte. Den ekte lykken ligger nok i de små øyeblikkene som man ikke jager etter. For meg er et av de øyeblikkene da jeg stod på toppen av Lion’s Head første dagen jeg kom til Cape Town, og ventet på den store reisen foran meg. Hvis jeg ikke hadde valgt å si nei til profesjonsstudiet i psykologi hadde jeg ikke stått på det fjellet og jeg hadde heller ikke møtt de menneskene jeg nå er så heldig å ha i livet mitt. Og til tross for at lommeboken minker, blir ryggsekken med livsviktige minner bare større og større for hver dag som går.

 

Følg Martine Sorthe jorden rundt på instagram, snapchat og blogg

@martinesorthe

martinesorthe.no