– Jeg må tåle å høre at jeg er dum eller at kunden heller vil snakke med en mann

Jeg jobber som kundeservicemedarbeider, og bruker arbeidsdagene på å snakke med folk i alle samfunnslag. En dag på jobb er som en berg- og dalbane hvor jeg vil le, gråte eller blir så sint at jeg skjelver. Så nå skal jeg fortelle hva jeg egentlig synes om kunder.

Kunder er et eget folkeslag som også selv mener at de alltid har rett. En samtale kan starte med at jeg blir skreket til fordi en purring har dumpet ned i posten. Da må jeg forholde meg blid og rolig, og forklare at det er fordi de ikke har betalt regningen, eller betalte den tre uker for sent. Noen beklager seg etter å ha dobbeltsjekket i nettbanken, mens andre mener jeg er ond som valgte å gi akkurat den personen en purring.

Andre er helt på andre siden av skalaen, og kan fortelle at jeg har en veldig fin stemme, så da er jeg sikkert pen. De vil da vite hvor jeg bor, eller om jeg kan bli med på en date. Da får jeg lyst til å si at jeg faktisk er ganske stygg, eller at personen ikke hørtes pen ut, men jeg må holde inne det jeg tenker og fortsette å være hyggelig.

Når man jobber med kundeservice så forventer ikke kunden bare å få hjelp med produktet man faktisk leverer, men generell hjelp i livet. Jeg jobber med kundeservice på internett, men må ofte prøve å veilede med helt andre ting. Eksempelvis har jeg måttet hjelpe til med å lokalisere pipelyder på stua, hvor konklusjonen ble at kunden måtte bytte batteri i brannalarmen. Jeg får også forespørsel fra folk som har glemt det personlige passordet på mobiltelefonen eller passordet på mailen. Hvordan i helvete skal jeg vite det?

Folk som er over 20 år og får sine foreldre til å ringe inn med problemer er også et irritasjonsmoment, da de aldri vet hva sønnen eller datteren egentlig hadde problemer med. Er du gammel nok til å flytte hjemmefra må du være gammel nok til å ringe internett-leverandøren din om du har et spørsmål.

Skrikende unger, matlaging, krangling, bursdagsfester og snekring er bare noen av støyen jeg må ha i øret halve dagen. Jeg må også tåle å høre at jeg er dum, at innringeren heller vil snakke med en mann, eller svare på hvor høy utdanning jeg har dersom kunden ikke liker svaret jeg gir.

Kjære sinte kunde, prøv å jobbe på et kundesenter i et par dager, så kan du ringe meg opp igjen. Og til alle som er hyggelige og høflige på telefon, jeg elsker dere!