Derfor droppet de ut

Det skrives mye om ungdom som velger å slutte på skolen, men hva er egentlig deres historier? Vi spurte fem dropouts om hvorfor.  

Jente (20) ville gjøre noe produktivt

– Jeg gikk hele første og andre året på VGS, men det var i løpet av andre året at jeg kjente at dette ikke var noe for meg. Jeg søkte på skoler til høsten, bare for å kunne ha muligheten til å gå hvis jeg eventuelt ombestemte meg i løpet av sommeren. Det gjorde jeg altså ikke, og endte opp med å takke nei til skoletilbud til høsten.

– Jeg følte at skolesystemet var helt feil for min del. Det handlet kun om å pugge og så ha en prøve og deretter glemme alt. Jeg lengtet etter å gjøre noe produktivt.

Vennene mine var litt sjokkerte, men aksepterte det. Faren min var derimot imot det og mente jeg ikke kom til å gjøre noe bra i livet om jeg ikke fikk generell studiekompetanse. Jeg åtte tenke på meg selv og min egen trivsel. Da jeg droppet ut så var det litt rart å ikke kunne være med på «skolepraten» i vennegjengen, men det ble bedre over tid. Nå er jeg i stabil jobb og har jobbet meg opp til daglig leder.

Jente (19) følte seg utenfor

– Jeg bestemte meg helt litt ut i tredje klasse VGS. Vennene mine hadde sluttet på skolen, fagene var kjedelige og jeg trivdes dårlig sosialt. Jeg trenger tempo og sosialisering i hverdagen min. Jeg følte ikke at skolen gav meg noe av dette, dessuten var det ganske dårlig miljø på skolen min.

– Jeg satt ofte alene på toalettet og gjemte meg. Jeg følte meg som en taper når jeg satt alene, og jeg turte ikke å vise det til andre.

Det var også ei i samme klasse som meg, som lagde dårlig stemning hele veien, noe jeg fant veldig slitsomt. Da jeg valgte å slutte var mamma og pappa veldig gode støttespillere og jeg fant fort en jobb i Oslo. Vennene mine har vært veldig positive til hvordan jeg har håndtert situasjonen. Jeg har kommet inn i en bransje jeg tenker jeg kan trives i resten av min karriere, og jeg får drive med fotografi og jobbe med kunder jeg selv finner interessante. Det er lite jeg savner ved skolen og jeg angrer ikke på valget mitt.

Gutt (18) ble mobbet

– Å slutte på skolen var ikke noe jeg bestemte meg for.  Jeg droppet vel som mange andre ut på grunn av mobbing, men også fordi jeg følte jeg ikke fikk no utfordringer. Jeg var dessuten veldig lei og gikk mer og mer bort fra klassen. Da jeg i andre klasse skjønte at jeg kunne det meste, og miljøet ikke ble bedre, så droppa jeg ut etter ca 2 måneder. Jeg fikk jobb med en gang, som vikarlærer, og etter det har jeg jobbet på et lager for en nettbutik. Nå til august skal jeg gå på folkehøgskole, hvor jeg skal jeg gå flerkamera.

– Altså, jeg har aldri angret på å ha droppet ut. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg nok ikke gjort de tinga jeg gjør i dag eller hatt det slik som jeg har i dag.

Jente (17) slet psykisk

– I 10. klasse var jeg knapt på skolen fordi psyken min ikke klarte å forholde seg ti verken skolearbeidet eller det sosiale. Slet veldig med generell angst, depresjon og anoreksi, så kroppen min klarte det ikke. Jeg var innlagt sommeren til videregående. Dette gjorde så jeg kom litt etter alle de andre elevene i klassen. Jeg begynte på helse og oppvekst, men følte ikke helt at jeg passer inn, i og med at linjen ikke føltes rett og jeg følte meg utenfor de andre i klassen.

– Psyken min eller min mentale helse samarbeidet ikke med meg, og det gikk igjen utover skole og resten av livet mitt. Det ble mye fravær og tapt skolegang.

Vurderte om å ta første året over 2 år, men jeg bestemte meg heller da for å droppe ut og begynne på nytt. Etter jul kom jeg aldri på skolen igjen annet enn at jeg signerte papirer for å skrives ut. Hjemme ble det tatt greit imot, men på skolen hadde de litt mindre forståelse. Jeg endte opp med å bli bestemt på å starte igjen neste år og gjøre mitt beste. Det er veldig fint å ha et sted å gå til, være sosial selv om man sliter med selve skolegangen.

Gutt (27) orket ikke presset og mistet motivasjonen

Jeg bestemte meg på en måte aldri, det bare ble sånn, men den dagen jeg skjønte at alt gikk skeis var da jeg droppet nynorsktentamen fordi jeg var trøtt. Jeg hadde ikke lest godt nok, og ville ikke ha en toer eller treer, men jeg har skjønt nå at jeg heller burde ha satset på den toeren. Jeg skjønte ikke hvor stor forskjell det var med en karakter kontra ingen karakter. Jeg hadde allerede strøket i noen fag, og visste at jeg ikke ville få vitnemål. Jeg følte meg ikke som en toer-elev, for hadde nesten 5 i snitt på ungdomsskolen, men jeg mistet helt motivasjonen av å vite at jeg måtte ta opp fag, og tenkte at det kunne være det sammen. Den sommeren angret jeg umiddelbart på at jeg ikke hadde kommet gjennom. Det verste var ikke at jeg hadde strøket, men å vite at jeg ikke engang prøvde. Jeg angrer nå som vennene mine er ferdig studert og jeg har akkurat startet.

– Jeg har havnet noen år bak i løypa, så til alle som vurderer å droppe ut: få den toeren, du aner ikke hvor mye du ødelegger for deg selv ved å stryke.

_______________________________________
En drop-out er en som har sluttet på videregående skole.
Tre av ti har ikke bestått eller fullført videregående fem år etter at de startet (ifølge tall fra 2016)
59% fullfører og består på normert tid (ifølge tall fra 2016)
Kilder: ssb.no og aftenposten.no