– Boka er en “fuck deg” til alle som tror de har noe å si om livene våre

–Jeg er ikke religiøs, og har vokst opp i et nokså fritt hjem. Foreldrene mine har oppdratt meg til å være meg selv, og til å overse alle som ikke godtar meg for den jeg er. Jeg har aldri måttet skjule vennene mine, kjæresten min eller klærne mine. Min realitet er lik veldig mange andres, men i noen minoritetsmiljøer er dette fjernt.

Amina Bile er en del av det vi kaller de skamløse arabiske jentene. Det siste året har hun, Nancy Herz og Sofia Srour har hun skrevet boken “Skamløs”.  –Nå har vi skrevet leserinnlegg, kronikker og artikler i godt over et år. Det var på tide med et fysisk eksemplar, der vi får pratet ut om temaet. En fysisk bok forsvinner ikke, med mindre du vil at den skal vekk.

–Prosessen med å skrive bok har vært en berg og dalbane. Vi har lært mye om både oss selv og minoritetsmiljøene vi hører til i. Boken er delt opp i åtte historier, hvor vi har pratet med åtte anonyme jenter om det å ikke ha friheten til å leve livet de ønsker.

Det tøffeste med å skrive bok var å reflektere rundt de harde historiene til jentene vi pratet med. Gjennom hver historie måtte vi sette oss ned og reflektere og diskutere. Hva føler, mener og tenker vi om denne historien? Relaterer vi oss til den? Hva kan vi gjøre?

Hun har vokst opp i et muslimsk minoritetsmiljø, og jobber hardt for å kjempe mot negativ sosial kontroll som fører til frihetsberøvelse. For eksempel kontroll over hvem du skal være kjæreste med, til om du skal bo i Norge eller hjemlandet gjennom oppdragelsen, eller om du en god nok muslim.

Jeg synes det vondeste av alt var de gangene jeg relaterte til følelsen av håpløshet, skam og skuffelse. Selvom det ikke er alltid de største episodene, som samfunnet ser på som alvorligst – er det nettopp disse som er viktigst å starte med. Det er hverdagen. Følelsen man går rundt med, hver bidige dag, om å ikke tilfredstille hverken storsamfunnet eller minoritetssamfunnet er ødeleggende. Den gjør deg syk.

Jentene har selv vært utsatt for negativ sosial kontroll i minoritetsmiljøer, men nå har de brettet opp ermene. De er klare for kamp, men har ikke tenkt til å sloss mot foreldrene. De vil heller overbevise dem om at det er greit å være vestlig.

Hvis man fortsetter å tegne opp et fiendebilde av foreldre som ikke vil delta i samtalen, er ikke rom for dem å løfte sine tanker. Ingen foreldre vil bevisst skade sine barn, men de føler at de gjør det riktige for barnet. For eksempel, foreldrene mine ber meg gifte meg med – denne mannen – er det fordi de “vet” at det er det beste for meg.

Amina forteller at det å skrive bok er noe av det beste hun har gjort, noensinne. –Jeg har vokst, lært og bidratt. Det er flere unge muslimske jenter som sender meg meldinger på sosiale medier for å spørre meg om hjelp. Det er litt vondt å innse at andre også lever et liv i skam, men motiverer meg til å jobbe hardere for å endre situasjonen.